Massekalk

Tegn en vei i kartet og få ut hvor mye som må graves, sprenges og fylles – regnet mot Kartverkets nasjonale høydemodell (DTM1, 1 × 1 m laserdata).

Ingen innlogging, ingen database å drifte, ingen npm-avhengigheter utenom kartkomponenten. Kjører både lokalt og på Vercel.

Kom i gang

På nett: appen ligger på Vercel. Hver push til main blir lagt ut automatisk.

Lokalt:

node server.js

Åpne så http://localhost:5178. Ingen npm install – programmet bruker bare det som ligger i Node fra før.

Tjeneren svarer bare på maskinen selv. Skal andre på samme nett nå den (et nettbrett på plassen), startes den med MASSEKALK_VERT=0.0.0.0 node server.js; PORT=… velger en annen port.

Terrengdata blir hentet automatisk. Flisene har ett år med hurtigbuffer, så andre gangen du åpner samme prosjektet går det med en gang – også uten nett.

Prosjekt

Prosjektene ligger i nettleserens egen database (IndexedDB) på den maskinen du bruker. Det gjør at programmet virker likt lokalt og på Vercel, uten innlogging og uten at noen må drifte en database.

Under Åpne finner du derfor:

• Importer fil – hent inn et prosjekt fra en .json-fil
• Eksporter – ta med ett prosjekt til en annen maskin eller en kollega
• Eksporter alle – sikkerhetskopi av alt

Ta en eksport med jevne mellomrom. Tømmer du nettleserdata, forsvinner prosjektene. Skal flere jobbe på samme prosjekt samtidig, trengs det en delt database – se «Videre arbeid» nederst.

Slik bruker du det

1. Søk opp stedet i søkefeltet oppe til venstre (stedsnavn eller adresse).
2. Trykk «Tegn senterlinje» og klikk deg langs traseen. Dobbeltklikk for å avslutte.
3. Sett kurveradius ved å klikke på et knekkpunkt – akkurat som BC/EC/R i en vanlig veiplan.
4. Lengdeprofilen kommer opp automatisk. Programmet foreslår en linje som følger terrenget og holder stigningskravet. Dra i knekkpunktene for å justere, dobbeltklikk for å legge til eller fjerne et.
5. Legg inn grunnforhold under fanen «Grunnforhold»: standard dybde til fjell, kjente strekninger, og observasjoner du klikker inn i kartet (verktøyet «Fjellpunkt»). Observasjonene vektes med avstand og overstyrer standardverdien i nærheten.
6. Les massene i sidepanelet, og trykk Rapport for et utskriftsklart sammendrag.

3D-modellen (veg, tomt og rør) tegnes av skjermkortet – ovenfra, når du flyr og når du går – i full oppløsning hele tiden, med myk skyggelegging og glatte kanter og slagskygger fra sola. Står du i modellen (Fly og Gå), får du himmel og dis i det fjerne. Med arealdekket på står det trær i skogen rundt (aldri der det graves eller fylles), og «Før» og «Etter» viser gress, skog, myr, vann, grusveg, jord, fjell og fyllmasse slik det ser ut i virkeligheten. Massebildet beholder rødt og grønt. Velg «Dekke: Asfalt» i vegmalen for asfaltert veg. Under «Vis ▾» kan du slå av trær, skygger, himmel og ekte flater hver for seg. Mens du drar tar et bilde om lag 1 ms, og når du går om lag 6 ms (prosessoren brukte 88 ms). Avlesning, klikk og rapportbilder kommer fra det samme bildet. Mangler nettleseren WebGL 2, eller mister den skjermkortet, tegnes det som før.

Veiklasse som hurtigvalg

Under Vegmal velger du veiklasse, og malen blir satt opp med kravene som faktisk gjelder — vegbredde, minste radius, grøftedybde, breddeutvidelse i kurver og største stigning. Tallene er hentet rett fra Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse (Landbruks- og matdepartementet / Skogkurs), klasse for klasse, og kilden står i programmet. Alt kan overstyres.

To ting normalen gjør som er verdt å vite:

• Kurvetabellen oppgir total vegbredde, ikke et tillegg. Bygger du 4,5 m bred vei og normalen krever 5,5 m i en R = 10-sving, blir utvidelsen 1,0 m. Bredden avhenger også av hvor mye kurven dreier, så det blir interpolert mellom kolonnene for 45° og 135°.
• Stigningskravet er ulikt med og uten lass. Klasse 5 tillater 14 % i en R = 30-sving når tømmerlasset skal opp, men 17 % når det er den tomme bilen som klatrer. Derfor setter du hvilken vei lasset kjører, og programmet velger riktig krav i hver bakke.

Klasse 1 har ingen egen tabell i normalen — den blir bygd i samarbeid med offentlig vegmyndighet — så der er verdiene bare et utgangspunkt, og programmet sier ifra om det.

Høyder du bestemmer selv

Skal du treffe en lengdeprofil som allerede er prosjektert, legger du høydene inn under fanen Høyder:

• Lim inn hele tabellen fra veiplanen eller regnearket. Formatet er fritt — mellomrom, semikolon, tabulator eller komma, 250 eller 0+250, punktum eller komma som desimaltegn.
• Fyll hver N m lager rader med jevn avstand, for eksempel hver 5 m.
• Låste høyder ligger i ro. «Foreslå profil», «Massebalanse» og «Optimaliser» flytter bare de frie punktene, og sier ifra når alt er låst.

I tverrprofilet kan du skrive inn høyden på venstre vegkant, i senterlinjen og på høyre vegkant for det profilet du står i. Senterlinjen styrer lengdeprofilen, og vegkantene styrer tverrfallet på sin side — så et oppmålt tverrsnitt kan legges rett inn, med ulikt fall til hver side om det trengs.

Knappene over lengdeprofilen:

Knapp	Hva den gjør
Rett opp	Beholder profilen du har, retter bruddene på kravene, og går så løs på å få ned sprengning og fylling. Bruk denne på et prosjekt som allerede er tegnet
Foreslå profil	Ny profillinje fra terrenget. Kaster den du har
Massebalanse	Løfter/senker hele profilen dit minst masse må kjøres inn og ut av anlegget
Optimaliser	Finjusterer hvert knekkpunkt for billigst mulig løsning

Stikkrenner

Trykk ⊖ Stikkrenne i kartet og klikk der renna skal krysse vegen. Den settes i stasjonen nærmest klikket, med diameter og minste fall fra malen, og står i lista under Vegmal:

• Lengden regnes av rennas eget tverrsnitt: fra fyllingsfoten – eller midt i grøftebunnen der vegen ligger i skjæring – på den ene siden til den andre, og et tillegg forbi foten (0,5 m). En skjev renne (vinkel mot normalen) blir 1 / cos lengre, og endene leses der renna faktisk krysser foten – et stykke fram eller tilbake langs vegen, der fyllingen kan være en annen. Snittet står utenfor massene: en renne flytter ikke volumene.
• Høydene er bunn innvendig. Innløpet ligger på bakken (renska, der enden ligger) eller i grøftebunnen på siden vannet kommer fra (auto: siden som ligger høyest). Utløpet følger terrenget når det faller minst minstefallet; ellers gir fallet høyden.
• Overdekningen prøves under vegen fra kant til kant, fra vegoverflaten til topp rør (bunnen, det innvendige og én vegg – ytre diameter 1,15 × innvendig). Er den under kravet (0,5 m), senkes innløpet først, så langt minstefallet tåler, og hele renna med det som mangler etter det. Merknaden sier hvor mye.
• Låste høyder: skriver du bunnen i innløpet eller utløpet i lista, står den – den endres aldri av seg selv, og merknadene sier fra om overdekning, fall og et utløp som henger over bakken. Står innløpet på auto, låses siden med, og auto kan ikke velges igjen før høyden er låst opp.

Hver renne har et nummer: SR1, SR2 … er navnene i KOF-en (SR1I og SR1U for innløp og utløp), og nummeret står i lista, kartet, tverrsnittet og rapporten. Det endres ikke når en annen renne slettes, og en ny renne får aldri nummeret til en som er slettet.

Renna tegnes i kartet, i tverrsnittet i stasjonen sin («snitt» i lista, «Vis snittet» i kartet) og i lengdeprofilen, og står i rapporten, PDF-en, KOF-en (STIKKINN/STIKKUT, bunn innvendig) og DXF-en (laget STIKKRENNE). Massene for selve renna – fundament og omfylling – telles ikke.

Rør fra maskinstyringen

Innmålte rør kan hentes inn fra en LandXML-fil – eksporten «as-built» fra Xsite Manage og liknende – eller fra en SOSI-fil (.sos), og begge formatene fra Kinematic Makin' Excavator – eller fra en KOF-fil (.kof) med ett punkt per 05-post, som eksporten fra VisualMachine. Velg ⌀ Nye rør (fra filer) i anleggslista, «Rør (fra filer)» i førstevalget, eller slipp filene på kartet – én eller mange på en gang, i hvilken som helst blanding av formatene.

• Kan være samme rør. Rørene trekkes bare mellom punkt med samme kode, så et rør målt av flere maskiner får hull der koden skifter («SP 160PE», «avlop160», «spilvann 160»). Rør-fanen foreslår koder som trolig er samme rør – navnene er nesten like, endene møtes innen 5 m, eller de ligger oppå hverandre – og systemet og dimensjonen må passe. Slå sammen tegner den ene koden som den andre; punktene og kodene deres endres ikke, og Skill gjør det om. Ikke samme rør huskes. Ingenting slås sammen av seg selv. Rett etter en import kommer forslagene også i en egen boks: svar Samme rør, Ikke samme eller Vet ikke for hvert par, og trykk Ferdig. «Vet ikke» lar forslaget stå i Rør-fanen til senere; alle svarene er ett angresteg.

• Leica iCON (LandXML med HexagonLandXML): punktene har ingen kode – koden er navnet med en teller rett bak («110 MM SP», «110 MM SP1», «MUR10», «GRØFT1(2)»). Telleren tas bort ved å finne det korteste navnet i fila punktet bygger på, så «SP 1601» blir «SP 160» og ikke «SP». Et navn som bare er et tall, er et punktnummer. Linjene operatøren målte (PlanFeature med strekk mellom punktene) trekkes som fila sier – ikke etter avstand – og en kode fila har målt som linje, foreslås som rør. Sonen leses fra koordinatsystemets navn («Euref89 UTM32»).

• Marker alle / Fjern alle over kodetabellen, i importdialogen og i Koder-fanen – skal man bare ha noen få rør, fjerner man alle og krysser av de få.

• KOF: navn, kode (gjerne med mellomrom, «vann 110»), nord, øst og høyde. VisualMachine begynner punktnummereringen på nytt i hver fil, så et punkt kjennes igjen på navnet OG stedet – to filer med «P1» på hvert sitt sted gir to punkt, og samme fil lest to ganger gir ingen doble. Sonen leses fra 01-posten når den står der, datoen fra «Created:» i kommentarene. En KOF uten tegnsett som ikke er gyldig UTF-8, leses som Windows-tegn (Æ, Ø, Å).

• «avløp»/«avlop» er spillvann, og et rør med kjent system er et rør også uten dimensjon – sett dimensjonen i Koder-fanen.

• Flere filer på én gang. Velg eller slipp flere .xml- og .sos-filer samtidig – fra ulike maskiner eller ulike dager – og de flettes til én import med én dialog. Et punkt som står i flere filer, kjennes igjen på navnet og tas med én gang; den nyeste fila gjelder. En fil som ikke kan leses, stopper ikke de andre – dialogen sier hvilken og hvorfor. Hver fil står som egen kilde.

• Hvor punktene skal. Dialogen viser alle innmålte røranlegg i prosjektet, så filene kan legges til i hvilket som helst av dem – ikke bare det som er åpent – eller i et nytt. Legges de i et annet anlegg enn det åpne, beholder det sine egne koder og farger; bare nye koder kommer til.

Hent fra Makin

Har du innmålingene i Makin' 3D, kan Massekalk hente dem rett fra skyen i stedet for at du eksporterer en fil. ☁ Rør fra Makin (i «Hva skal du regne på?» og i anleggslista) kobler til et prosjekt i Makin og henter punktene inn i et eget, nytt røranlegg; ☁ Hent fra Makin i kartverktøyene på det anlegget henter alt på nytt. Når du åpner prosjektet, hentes Makin-anleggene på nytt av seg selv – er ingenting nytt i Makin, røres prosjektet ikke, og uten lagret nøkkel står det bare en linje i statuslinja. Massekalk skriver aldri noe til Makin.

• Nøkkelen. Lag en API-nøkkel i Makin (Profil → API-nøkler → Opprett ny nøkkel) og lim den inn første gang. Den lagres bare i denne nettleseren (localStorage, massekalk.makin) – aldri i prosjektet, angre-stegene, eksportene eller på serveren. Bytt nøkkel og Glem nøkkelen i denne nettleseren står i dialogene og i Rør-fanen. Kalla går gjennom Massekalks egen server (Makin tillater ikke kall rett fra nettleseren); den sender nøkkelen videre for hvert kall, lagrer den ikke og svarer med no-store.
• Koble til. Du velger organisasjon, prosjekt, maskiner og koder (alt er valgt fra start – fjern for eksempel kantstein og terreng). Valget lagres på anlegget. Å koble til lager alltid et nytt anlegg, og er prosjektet alt koblet til et, hentes det inn i det. Henter du på nytt, går det mot de samme valgene.
• Hentingen ber Makin lage SOSI-fila, venter til den er klar og leser den som en vanlig fil. Er eksporten for stor for ett svar, deles den i tidsbolker som settes sammen her. Alt kommer inn som ett angresteg, eller ingenting gjør det – feiler noe underveis, står anlegget som det var.
• Låsen: bare punktene. Det går ikke an å legge en fil inn i et Makin-anlegg (knappen er byttet ut, og anlegget står ikke som mål i importdialogen). Alt annet virker som på et vanlig anlegg – rettinger, «samme rør», kodetabell og grøfter – og blir liggende når punktene hentes på nytt. En retting på et punkt som ikke finnes lenger, faller bort, og oppsummeringen sier hvor mange.
• Lag en kopi (Rør-fanen) gir et vanlig røranlegg uten Makin-kobling, der du kan importere filer og endre fritt; en ny henting rører det ikke. Så lenge kopien finnes, telles ikke originalen i beregninger, rapporter, avvik og eksporter for hele prosjektet – den vises dempet og kan hentes på nytt. Lager du flere kopier, må du selv slette dem du ikke vil ha med.

Rørene vises i kart, lengdeprofil og 3D (piltastene blar mellom dem), og får sin egen del i rapporten og PDF-en. I 3D står kummene: en tegnet kum som en sylinder fra bunnen av kumgropa opp til terrenget, en innmålt som en ring på 1 m der den ble målt (laget «Kummer»). De eksporteres som rør – se «Eksport» under. Nye rør tegnes i et eget anlegg – se «Planlagte rør» under.

Utsnitt til stikning

▭ Utsnitt til stikning i rørverktøyene: dra et rektangel i kartet rundt området du skal stikke ut, og få en PDF (A4 liggende) med kartet – rørene og hvert punkt nummerert – og en tabell med koordinatene. Med kommer stikkpunktene langs et tegnet rør (knekkpunkt, hver 10. meter og endene, med topp rør, bunn innvendig og gravebunn, og samme navn som i stiknings-KOF-en), kummene (bunnløp og lokk) og de innmålte punktene fra filene, med nord, øst og høyde slik de står i fila. Høyst 400 punkt per utsnitt.

Oversiktskart

🗺 Oversiktskart i kartverktøyet (og «Oversiktskart over rørene (PDF)» under Eksport) lager kartet som skal ut på plassen. Det er én PDF:

• Første side er et samlekart med alle rørtypene du krysser av, innmålte og planlagte, fra alle røranleggene i prosjektet.
• Hver rørkode har sin farge, i systemets fargefamilie: vann blå, spillvann brun/rød, overvann grønn.
• Tegnforklaringen i siden har lengden, antall rør og om de er innmålt eller planlagt. Innmålte rør er heltrukne, planlagte stiplet, og kummene er sirkler.
• Rørtypen står i hvite tekstbokser langs rørene, mange steder – omtrent hver 6. cm på arket, med kanten og teksten i rørets farge, aldri opp ned. Hvert rør får typen minst én gang der det er plass: en stikkledning for kort til teksten langs streken får den ved siden av. Der rør i samme grøft ligger oppå hverandre, skrives de på hver sine steder etter tur, og ingen tekst står oppå en annen, et nummer, en kum eller et kotetall. Kan slås av i valget.
• Kartblad. Et stort anlegg deles i ark i en målestokk der det kan leses: automatisk i 1:1000 når alt ikke får plass på ett ark (i 1:2000 når det ville blitt over 120 blad), eller i 1:500, 1:1000 eller 1:2000 når du velger det. Først kommer oversikten med alle rørene og hvert blad som en nummerert rute, så bladene – «Kartblad 3 av 8» – med nabobladene skrevet utenfor kanten der kartet fortsetter, så ingenting i kartet dekkes. Bare der det går rør, blir det blad. Valget sier hvor mange ark det blir før du trykker, og om det blir for mange (over 120).
• Med «Ett kart per type» følger én side per type, med de andre rørene i grått under.

Bakgrunnen er Kartverkets gråtone- eller topografiske kart, hentet i UTM så rørene ligger der de er målt. Arket er A3 eller A4 liggende, med målestokk, linjal og nordpil. Ingenting i prosjektet endres.

Terrenget, så de som skal grave vet hvor det skal. Begge valgene er på fra start:

• Høydekoter fra terrengmodellen (Kartverkets DTM). Avstanden mellom dem følger målestokken: 0,5 m i 1:500, 1 m i 1:1000 osv. Hver femte er tykkere og har høyden skrevet på.
• En lengdeprofil for hvert rør etter kartene. Den viser terrenglinja, røret fra topp til bunn innvendig og kummene. Under står et tallbånd med profil, terreng, topp rør, bunn innvendig og overdekning.
• Rørene er nummerert i kartet med det samme tallet som står over profilen.

Grøftemasser

Grøfta regnes med rørene, mot et teoretisk grøfteprofil og Kartverkets terreng slik det var før graving.

• Normalgrøfta: skråning 1:1, bunnbredde D + 2 × 0,3 m, fundament 0,15 m under røret, omfylling til 0,3 m over topp rør, gjenfylling med stedlige masser. Målene settes for hele anlegget i Rør-fanen, per kode i Koder-fanen og på en strekning med ⊓ Grøft på strekning i kartet (klikk to målte punkt på samme rør).
• Fjell bare der det er markert på en strekning (dybde til fjell) eller sondert i fjellmodellen – ellers er alt løsmasse. I fjell står veggene loddrett; løsmassen over graves med vanlig skråning fra fjellkanten.
• Felles grøft. Hver rute på 0,2 m graves ned til den dypeste grøfta som når den. Rør som ligger så tett at grøftene overlapper, får dermed én grøft, og hver kubikk telles én gang – på det dypeste røret. Lengden likeså: ligger et rør inne i grøfta til et annet som går langs det, telles meteren bare på det dypeste. Rør som krysser eller greiner av, beholder sine meter. ⊔ Felles grøft i kartet gir flat bunn mellom to rør opptil 10 m fra hverandre, og «egen grøft» på en strekning graves – og telles – for seg.
• Sideterrenget avgjør hvor langt skråningen når: programmet går ut fra røret til veggen møter terrenget. Er lia brattere enn skråningen, kappes gropa 30 m ut, og merknadene sier fra.
• Rør uten dimensjon får ingen grøft, og merknadene sier hvor mye det gjelder.
• Grøftekasse og spunt velges på en strekning («Avstiving»). Veggene står da loddrett: kassa i kassebredden (standard 1,2 m innvendig, aldri smalere enn røret med arbeidsrom), spunten i bunnbredden. Ingen skråning fra samme grøft graver inn der den ellers ville skrånet – ikke enden av den åpne grøfta før kassa, og ikke naboen i felles grøft; i felles grøft avstives hele grøfta, og det gjør den også for et rør som går så tett langs kassa at det ligger i samme grøft. Et rør som krysser eller ligger i en egen grøft ved siden av, er sin egen grøft og beholder skråningen; ender det inne i kassa (en T, en grein fra en kum med kasse), graver enden ikke bak veggen. Overlapper to strekninger, går spunt foran kasse. Mengdene er meter grøft med kasse og spuntareal (to vegger fra terreng til gravebunn, eller til fjellet, der spunten stopper), telt én gang per meter grøft.
• Tallene: kubikk per lag (graving løsmasse, sprengning, fundament, omfylling uten røret, gjenfylling), løpemeter grøft per dybdeklasse (0–1, 1–2, 2–3, 3–4 og over 4 m), kasse og spunt, alt per kode, og massebalansen med prosjektets faktorer. Lengder og volum er på bakken, som for vegen.

Grøftekanten står i kartet, fundament, omfylling, gravebunn og fjell i lengdeprofilen (gravedybden under musa), og laget «Grøft» viser den som åpen grop i 3D. Rapporten og PDF-en får delen «Grøftemasser» med normalgrøfta tegnet.

Planlagte rør

Nye rør tegnes før jobben – til kalkylen, til høydeføringen og for å se dem mot det som ligger der. Velg ✎ Rør (tegn) i førstevalget eller Planlagte rør (tegn) i anleggslista; anlegget er et røranlegg som regnes, tegnes og rapporteres som et innmålt, med grøft og alt.

• ✎ Ny trase: klikk punktene langs traseen, dobbeltklikk eller Enter avslutter (tilbaketasten tar bort det siste, Esc avbryter). I «Rør i traseen» velges ett eller flere rør – kode, sideavstand fra traseen (positiv til høyre i tegneretningen) og regel. Rør i samme trase blir én grøft.
• 📂 Trase fra fil: traseene i en VA-plan (DXF) eller en stikningsfil (KOF) hentes inn. DXF: linjer og buer (løse streker kjedes, men ikke gjennom et kryss), polylinjer med buer, 2D- og 3D-polylinjer; papirrommet og flatenett hoppes over. KOF: 09_91–09_99-linjer, punkt med samme kode etter hverandre, og programmets egen stikningsfil (bunn, topp og gravebunn per rør). Velg linjene og rørkoden for hver; koordinatsystemet leses av KOF-hodet, ellers gjettes det som for rørene. Høydene i fila brukes bare om det velges – som bunn innvendig eller topp rør, låst. En ende kobles på et innmålt rør med samme kode innen en halv meter, og blir en grein av en annen trase i samme system bare på samme sted (5 cm) – der flere ender møtes, er røret som renner ut, roten. Alt er ett angresteg.
• Feste: en ende som klikkes nær et målt punkt på et innmålt rør, blir en påkobling med høyden derfra (låst, med kilden – merknadene sier fra om punktet endres). En ende på en annen trase blir en grein som følger den.
• Høydene er bunn innvendig, som på VA-tegningene; programmet regner topp rør = bunn − gods + diameter (godset fra koden, ellers SDR 11 for PE og SN8 for resten). Kontrollpunktene er endene, kummene og de låste høydene. Et fritt kontrollpunkt ligger med overdekningen under terrenget (standard 2,0 m).
• Selvfall og trykk: spillvann, felles, overvann og drens går rett mellom kontrollpunktene; vann og kabel følger terrenget meter for meter. Fallet går i tegneretningen – ⇄ Snu fallretning snur det.
• ⤓ Legg høydene (Rør-fanen og punktfeltet, per selvfallsrør) finner høydene i kummene og de frie endene som gir minst graving: overdekningen holdes langs hele røret – prøvd der kontrollen prøver – og fallet er minst kodens minste fall og høyst det største. Låste høyder, påkoblinger og greiner står. Greiner som renner inn, får plass – med greinene sine, hele veien opp: røret holdes lavt nok der de kommer inn, så et nett legges fra utløpet og oppover i én runde. Svaret låses, merket «lagt» – et nytt trykk legger dem på nytt, og punktfeltet viser det. Det er ett angresteg. Går det ikke, endres ingenting, og statuslinja sier hvorfor: dybden, greina, påkoblingen eller de låste høydene.
• ◯ Kum setter en kum i et punkt (velg rør når traseen har flere). Kummen får egen grop i grøfta, og volumet står for seg i massetabellen.
• Kontrollene: overdekning under grensen, motfall og for lite eller for mye fall (med toleranse for millimeteravrundingen), kryss med for liten klaring mot alle andre rør i prosjektet – og fjell i grøfta. Rødt i kartet og profilen, og i merknadene.

Punktene i kartet dras i Rediger, et klikk på traseen setter inn et punkt, og Delete tar bort det valgte. Rør-fanen viser traseene med rørene, fallet og kumlista; Koder-fanen har gods, regel, overdekning og fall per kode. Til maskinstyring og stikning går de gjennom Eksport-fanen (se «Eksport»).

Avvik mot innmålt. Når rørene er lagt og målt inn, importeres de innmålte som et eget anlegg i prosjektet. Vis avvik mot innmålt i Rør-fanen knytter hvert målte punkt til nærmeste planlagte rør med samme kode (eller samme system og dimensjon) innenfor søkebredden, og viser avviket i plan (+ til høyre i tegneretningen) og i høyde (bunn innvendig, + over planen): en tabell per rør med hvor mye som er innmålt, de største avvikene, ringer i kartet (grønne innenfor, røde utenfor), punktene i profilen, merknadene og et eget avsnitt i rapporten og PDF-en. Toleransene settes i fanen – standard 0,10 m i plan, 0,03 m i høyde for selvfall og 0,10 m for trykk, søkebredde 1,0 m. Knappen endrer ingenting: verken planen eller de innmålte høydene.

Rørskisse

✎ Rørskisse i førstevalget (eller «✎ Rørskisse (tegn)» i anleggslista) er de samme traseene, men bare streken: hvor røret går og hva slags rør det er. Ingen høyder, ingen kummer, ingen grøft – og ingen terreng hentes.

• Når traseen er tegnet, velger du type (vann, spillvann, overvann, drens, kabel/trekkerør eller egen kode) og eventuelt dimensjon per rør. Koden lages av de to («spillvann 160»), så fargen og teksten langs røret blir riktig. Sideavstanden fra traseen virker som for planlagte rør.
• Strekene står heltrukne i kartet, i oversiktskartet (som planlagte) og i rapporten og PDF-en med type, dimensjon og lengde.
• Eksporten er 2D: KOF med hvert rør som linje (09_91 … 09_99) og tomt høydefelt – koden forkortet til åtte tegn («SP 160») –, SOSI med ..NØ, DXF som flate polylinjer per kode, LandXML-linjer «nord øst» og GeoJSON med skisse: true. Fila sier at det er en skisse. Stikningsdata og grøftemasser finnes ikke for en skisse – det er ingen høyder å stikke ut.

Triangulering – innmålt terreng

Kartverkets DTM1 viser bakken slik den var da området sist ble skannet. Er det fylt eller gravd siden, regner tomta på terreng som ikke finnes lenger. △ Triangulering i førstevalget (eller «△ Triangulering (fra fil)» i anleggslista) leser innmålte terrengpunkter – LandXML, KOF eller SOSI, samme filer som rørene – og lager en trekantflate av dem.

• Masser-fanen viser flaten mot DTM1: areal, hvor mye som ligger over (fylt) og under (gravd), netto, største fyllhøyde og usikkerheten. Kartet farger trekantene grønne der det er fylt og røde der det er gravd.
• 3D før godkjenning: «Ovenfra», «Fly» og «Gå» over punkttabellen viser flaten mot DTM1 i samme 3D-motor som tomta – grønt der det er lagt til, rødt der det er fjernet. «Før» er DTM1, «Etter» er punktene.
• Godkjenn og bruk som terreng er knappen som gjør punktene til bakken. Når den er på, regnes tomt og veg i prosjektet mot flaten innenfor ytterkanten, og mot DTM1 utenfor – Foreslå kote, Massebalanse, Optimaliser, profiler og 3D likeså. Den slås aldri på av seg selv. «⬟ Tegn tomt her» lager en tomt oppå, og tomta sier i merknadene om den regnes mot punktene eller mot DTM1.
• Berget måles fra den gamle bakken. Fjelldybden gjelder fra DTM1, så masse som er kjørt på siden, regnes ikke som sprengning.
• Fyllmasser er byggegrunn. Der det godkjente terrenget ligger mer enn 0,3 m over DTM1, tar tomta ikke av matjord og skifter ikke ut massene – de er kjørt på siden. Knappen Masseutskifting i tomtepanelet slår utskiftingen av og på for hele tomta (samme bryter som i Tomtemal). Listen ved siden av velger hvor langt ned: «ned til fjell» (som før), eller en fast dybde på 0,3–3 m for tomter som er delvis byggeklare. Andre dybder settes i Tomtemal («Skift ut bare ned til»). Det som blir liggende under, står i merknadene.
• Spart eller ekstra: tomtas Masser-fane har boksen «Innmålt terreng mot vanlig kart», med den samme tomta regnet mot DTM1 og forskjellen for skjæring, sprengning, fylling, matjord, rensk, det som må kjøres inn og deponi.
• Mistenkelige punkter – et punkt som står mer enn 1,5 m fra snittet av naboene – merkes oransje. De er med i flaten til du tar dem ut med «Ta ut» i fanen eller tabellen, eller ved å klikke punktet i kartet.
• Ytterkanten skrelles inn fra det konvekse hylsteret, så det ikke regnes kubikk over hjørner ingen har målt. Lengste kant settes ut fra avstanden mellom punktene, og kan endres i fanen.
• Punktene står i fila sin sone. Leica sier sonen bare som en projeksjon (sentralmeridian 9° = UTM 32); det leses også.

Flaten er rett mellom punktene. Er kanten målt på toppen av en fylling, er skråningen ned til foten utenfor og ikke med.

Hva «billigst» betyr

Optimaliseringen vekter, i den rekkefølgen det gjør vondt:

1. Sprengning – dyrest, og det man helst vil unngå
2. Graving i løsmasse
3. Transport inn eller ut av anlegget når massene ikke går opp
4. Inngrepet i terrenget – renskevolumet er tykkelsen ganger fotavtrykket, altså et direkte mål på hvor bredt man river opp lia
5. Avstanden til terrenget – arealet mellom veglinjen og bakken i lengdeprofilen, så veien legger seg rolig oppå terrenget i stedet for å svinge over og under det
6. Fylling – billigst, så lenge massene finnes

I tillegg er kravene fra veiklassen og grensene for hva som lar seg bygge lagt inn som svært dyre brudd, så en løsning som bryter dem blir aldri valgt.

Under Vegmal → Grenser setter du hva som lar seg bygge: største fyllingshøyde, største skjæringsdybde og største utslag fra vegkant. «Regn bare ut til» stopper regnestykket et gitt antall meter fra vegkanten, så du får massene for det du faktisk har tenkt å gjøre. Setter du «Kan flytte linjen inntil», får «Optimaliser» lov til å flytte senterlinjen sidelengs for å treffe billigere terreng – knekkpunktene i kartet flyttes, så du ser hvor den nye linjen går.

Der terrenget gjør det umulig å holde både stigningskravet og fyllingsgrensen – over en trang kløft må veien bru den – blir profilen dratt så nær som mulig, og resten kommer som merknad. Programmet sier ifra i stedet for å skjule det.

Hva som blir regnet

Post	Slik
Rensk / avdekking	Tykkelse × (fotavtrykk + margin på hver side)
Skjæring	Fra terreng etter rensk ned til planum, grøft og skjæringsskråning
– fordelt på fjell og løsmasse	Etter dybden til fjell i hvert punkt
Fylling	Fra terreng etter rensk opp til planum og fyllingsskråning
Bærelag / slitelag	Tykkelse × bredde, breddeutvidet i kurver
Massebalanse	Hvor mye av skjæringen som kan brukes om igjen i fyllingen
Massetransport	Brucknerkurve – hvor det er overskudd og hvor det mangler masse

Detaljer som er tatt med:

• Kurvekorreksjon. I en krapp kurve blir det mer masse på yttersiden enn på innsiden. Hver arealstripe blir vektet med (1 + t · krumning) etter Pappus' regel, så volumet blir riktig også i en R = 10-sving.
• Breddeutvidelse i kurver etter tabell, med jevn overgang inn og ut (standard 15 m).
• Sammensatt skjæringsskråning. Skråningen er slak i løsmassen over fjellet og brattere i fjellet under – den blir bygd opp steg for steg gjennom lagene.
• Stigningskrav etter kurveradius. Profil som bryter kravet blir merket.
• Lengdekorreksjon. UTM-planet strekker lengdene litt. Programmet regner ut punktmålestokken og gjør om til virkelig lengde på bakken (kan slås av).

Alle volum er prosjektert fast volum (p.f.m³) om ikke annet står. Omregning til anbrakt volum (p.a.m³) skjer med faktorene du setter under «Vegmal».

Datagrunnlag

Hva	Kilde
Terreng	Kartverket, nasjonal høydemodell DTM1 (1 m, flybåren laser)
Bakgrunnskart	Kartverket WMTS (topografisk, turkart, gråtone)
Terrengskygge	Kartverket høydedata, skyggerelieff av laserdataene
Løsmasser	NGU (valgfritt kartlag)
Stedsnavn og adresser	Kartverkets åpne API

Høydene er kontrollert mot Kartverkets offisielle punkt-API og stemmer eksakt (node test/selftest.js, punkt 8). Knappen «Kontroller høyder mot Kartverket» under fanen «Linje» kjører den samme kontrollen på din egen trasé.

Hvor sikre er tallene

Terrenghøydene er målt. Dybden til fjell er et anslag – og det er den som avgjør hva jobben koster. Sidepanelet og rapporten regner derfor sprengningen om igjen med fjellet en halvmeter høyere og en halvmeter lavere, så du ser hva anslaget faktisk betyr i kubikk. På demoprosjektet flytter et halvmetersbom 1 115 m³ – 70 % av hele skjæringsvolumet.

Registrer fjellpunkt i kartet der dere vet hva som ligger under. Det er det eneste som strammer inn dette tallet.

Husk: terrengmodellen viser terrenget slik det var da området sist ble skannet. Er det gjort inngrep etterpå, eller står det tett skog med dårlig laserdekning, må du kontrollere mot befaring.

Eksport

Format	Til hva
KOF	Stikningsdata til totalstasjon og maskinstyring
LandXML	Linjeføring med kurveelementer og lengdeprofil – leses av de fleste maskinstyringer
SOSI	Kartdata til kommune og Kartverket
DXF	Tegning til AutoCAD og liknende
CSV	Stikningsdata og masseoppsett per profil, til regneark
GeoJSON	Senterlinje, fotavtrykk og fjellobservasjoner

Rør – innmålte og planlagte – går ut i de samme formatene, med tre høyder som egne lag: bunn innvendig (bunnløpet), topp rør og gravebunn (bunnen av grøfta, brutt der det ikke graves). Den som setter opp maskina, velger laget.

Format	Rørene
KOF	Stikningspunkt i hvert knekkpunkt, hver 10. meter og enden: RORBUNN, RORTOPP, GRAVBUNN; kummene KUMBUNN (bunnløp) og KUMTOPP (lokk). Hodet sier hva rørnumrene er
LandXML	En 3D-linje (PlanFeature) per rør og høyde, og kummene som punkt (CgPoint)
SOSI	Innmålte rør: bare det som kom inn med fila – én Rørledning per rør med punktene i millimeter (ENHET 0.001) slik de står i XML-fila, i fila sin UTM-sone også når programmet regner i en annen, og koden som navn; ingen bunn innvendig, gravebunn, diameter, høydereferanse eller merknader. En samlefil har én sone – den til anlegget du står i – og et anlegg i en annen står utenfor (svaret sier det); eksporter det for seg. Planlagte rør: Rørledning (bunn og topp) og Grøftebunn som kurver i centimeter, med høydereferanse og diameter; kummene som Kum
DXF	3D-polylinjer på lagene <KODE>_BUNN, _TOPP og _GRAVEBUNN; kummene som sirkler på bunnløpet
CSV	Stikningsliste med alle tre høydene, terreng og overdekning per punkt; grøftemassene per kode
GeoJSON	Rørene som linjer med egenskapene, kummene som punkt

Formatene er skrevet etter spesifikasjonene, men er ikke prøvd mot hvert enkelt mottakersystem. Ta en prøveimport av én fil før dere baserer en jobb på dem.

Rapport gir en utskriftsklar side med lengdeprofilen, et utvalg tverrsnitt og full stikningstabell med koordinater og høyder for senterlinje og begge vegkanter. Profilene tegnes på nytt i lys palett for papir. Lagres som PDF fra nettleseren.

Test

To testsett, som dekker hver sin del:

node test/selftest.js

154 kontroller uten nettleser: koordinatregning mot kjente referanser, linjeføring mot geometri regnet for hånd, lengdeprofil mot parabelformlene, masseberegning mot et tverrsnitt regnet ut for hånd med sju siffer, veiklassene mot tallene i normalen, kurvereglene, innlesing av høydetabeller, eget tverrfall per profil, avkortet beregningsbredde, grensene mot terrenget, massebalansen mot bokføringsreglene, avlesning av PDF, pakkingen av terrengfliser, og terrengmodellen mot Kartverket.

Åpne programmet med ?test=1 bakerst i adressen for den andre halvparten: 134 kontroller av selve grensesnittet – lagring, tegning av linje, alle profilverktøyene, høydetabellen, alle ni veiklassene, tverrprofilet, grensene, eksportene, rapporten og panelene. Den lager sitt eget prosjekt og rydder opp etter seg, så den er trygg å kjøre på en maskin med ekte prosjekter.

node test/rorprove.js

Rørene: innlesing av LandXML, kodetolkingen, linjene mot punkter med kjent fasit (fram og tilbake, rør om hverandre, stikkledninger i sikksakk), brudd, kobling, sone, sammenslåing av en ny fil og overdekningen mot et kunstig terreng.

node test/groftprove.js

Grøfta mot fasit regnet for hånd: én grøft per meter (graving, fundament, omfylling, gjenfylling, endene), fjellgrøft fra strekninger og sonderinger, loddrette vegger, sidehelling, hull i terrenget, felles og egen grøft (også midt på et rør og i en knekk), sammenslåing med fall, ulike lengder og fjell, et T-kryss bygd som programmet bygger det, mål per kode og strekning, grøftekasse og spunt (sonen, felles grøft, kummer og tellingen), dybdeklassene, massebalansen og bakkefaktoren. Med ROR_FIL=<sti til en xml> kjøres en ekte fil i tillegg i begge rørprøvene – kundens filer ligger ikke i repoet.

node test/rorplanprove.js

De planlagte rørene: bunn ↔ topp med godset, sideavstanden i knekker, høydene for selvfall og trykk mellom kontrollpunktene, kummer, greiner og påkoblinger, kontrollene (overdekning, fall og motfall med millimeteravrundingen, kryssing, høybrekk, lavbrekk og fall for trykkrør), høydene lagt på knapp mot fasit regnet for hånd – faste punkt over taket, greiner som renner inn og nett av greiner, hvorfor det ikke går, og 150 rør og 120 nett på tilfeldig terreng uten uforklart merknad etterpå – fallet mellom kontrollpunktene og ryddingen av plandelen når prosjektfila åpnes.

node test/roreksportprove.js

Eksporten av rør: stikningspunktene (knekk, hver 10. meter, enden og kummene), de tre høydene mot grøftemotoren – også bruddet der røret ligger over terrenget – og hvert format: KOF-navn og koder, LandXML-linjer og kummer, SOSI-kurver i centimeter – for innmålte rør bare det fra fila, i millimeter –, DXF-lag og GeoJSON.

node test/roravvikprove.js

Avviket mot innmålt: kodelikheten, sideavviket med fortegn (også i en knekk og forbi enden), høydeavviket med godset til hver sin kode, toleransene for selvfall og trykk, knytningen til nærmeste rør, dekningen og hullene, punkt nær men utenfor søkebredden og merknadene.

node test/traseimportprove.js

Traseer fra fil: KOF med linjeblokker, lukkede og åpne linjer, punkt med samme kode og koder med mellomrom, sonen fra hodet, stikningsfila røreksporten skriver lest tilbake; DXF med løse streker som kjedes (ikke gjennom en T, og med 3D-høyden i skjøtene), LWPOLYLINE med høyde, 2D- og 3D-polylinjer, buer, sirkler og ARC, papirrom, flatenett, speiling med høyden og 20 000 streker på tid.

node test/stikkrenneprove.js

Stikkrennene mot fasit regnet for hånd på en rett veg: fylling på flatt terreng (fot til fot pluss tillegget, minstefallet, overdekningen i vegkanten), massene uendret av en renne, en skjev renne (også i en stigning, og på terreng som faller langs vegen, der endene leses der renna krysser foten), sidebratt terreng med innløpet i grøftebunnen og renna dreid om utløpet for overdekningen, senking uten og med fall å gi, låste høyder, og det som ikke går.

node test/makinprove.js

Hent fra Makin: ZIP-leseren, proxyen (hvilke kall som slippes gjennom, adressene bygd av validerte parametre, no-store, at nøkkelen aldri står i et svar) og klienten (nøkkelen i lageret, ventingen på eksporten, deling i tidsbolker og feilmeldingene), alt mot en falsk fetch og laget testdata – Makin kalles aldri. Triangulering (test/trianguleringprove.js): Delaunay, ytterkanten på en L-form, volumet mot et kjent terreng (1 m over 20 × 20 m er 400 m³), merking av feilpunkt, LandXML og sonen fra Leica-projeksjonen, terrenget med overlag, fjelldybden, matjorda og masseutskiftingen under en fylling og prosjektfila. npm test kjører alle elleve.

test/makin-sonde.js er ikke en del av npm test: en prøve du kjører selv, med din egen nøkkel i MAKIN_NOKKEL, mot en ekte eksport. Den skriver bare oppbygningen (antall, typer, linjer som .PUNKT eller .KURVE, om navn kolliderer mellom maskiner), aldri koordinater, navn, koder eller nøkkelen.

node test/demo-ydestad.js

Kjører hele kjeden på virkelig terreng ved Ydestad i Lyngdal og skriver demoprosjektet til public/demo/.

Filer

api/dtm/flis.js          henter og pakker en terrengflis (Vercel-funksjon)
api/makin.js             smal proxy mot Makin' 3D: fast liste med kall, nøkkelen lagres aldri
api/punkt.js             kontroll mot Kartverkets punkt-API
api/sok.js               stedsnavn- og adressesøk
lib/hoydedata.js         GeoTIFF-leser, flishenting og pakking
lib/zip.js               ZIP-leser (eksporten fra Makin), uten avhengigheter
server.js                lokal utviklingsserver som bruker de samme funksjonene
vercel.json              utlegging

public/js/geo.js         UTM-projeksjon (Krüger, 4. orden) og målestokkfaktor
public/js/linjeforing.js horisontal linjeføring med sirkelkurver
public/js/vertikalprofil.js  lengdeprofil, retting mot kravene, innlesing av høydetabell
public/js/terreng.js     terrengmodell i nettleseren, bilineær interpolasjon, innmålt terreng oppå
public/js/triangulering.js  innmålte punkter til trekantflate: Delaunay, ytterkant, volum mot DTM1
public/js/ui-tin.js      Triangulering i skjermen: filen, Masser-fanen, knappene, punkttabellen
public/js/ui-tin3d.js    det innmålte terrenget i 3D før godkjenning: lagt til og fjernet mot DTM1
public/js/masser.js      tverrprofil og volumberegning
public/js/stikkrenner.js stikkrennene: endene, lengden, høydene og overdekningen av tverrsnittet
public/js/veiklasser.js  veiklassene fra landbruksveinormalen
public/js/lager.js       prosjektlager i nettleseren, import og eksport
public/js/eksport.js     KOF, LandXML, SOSI og DXF
public/js/pdfimport.js   avlesning av tegnede kurver i en PDF
public/js/ror.js         rørene: LandXML, koder, linjer, sone, profil
public/js/groft.js       grøfta: rutenett, felles grøft, kummer, fjell, lag, dybdeklasser, balanse
public/js/rorplan.js     planlagte rør: høydene, kummer, greiner, påkoblinger og kontrollene
public/js/roreksport.js  rørene til KOF, LandXML, SOSI, DXF og GeoJSON – bunn, topp og gravebunn
public/js/roravvik.js    planlagte rør mot innmålte: avvik i plan og høyde, dekning og toleranser
public/js/traseimport.js traseer fra KOF og DXF
public/js/makin.js       klienten mot Makin via /api/makin: nøkkelen, eksporten, tidsbolker
public/js/ui-makin.js    Hent fra Makin i skjermen: knappene, nøkkel- og koblingsdialogen
public/js/ui-ror*.js     rørene i skjermen: import, faner, profil, 3D
public/js/ui-rorplan.js  planlagte rør i skjermen: tegning, redigering, Rør-fanen, punktfeltet
public/js/ui-groft.js    grøfta i skjermen: Rør-fanen, verktøyene i kartet, normalgrøfta
public/js/farger.js      tegnefargene, hentet fra CSS-variablene
public/js/nettlesertest.js  gjennomgang av grensesnittet (?test=1)
public/js/ui-3d.js       3D-tegneren felles for veg, tomt og rør (lag, kamera, mus; prosessoren som reserve)
public/js/gl3d.js        skjermkortet bak 3D-bildet (WebGL 2): mesh, bilde, avlesning og dybde
public/js/ui-*.js        kart, lengdeprofil, tverrprofil, rapport
public/bilde/hm-logo.png HM-logoen (samme fil som i de andre appene)
public/demo/             demoprosjekt som blir lagt inn første gangen

Terrengflisene blir sendt som hele centimeter over et nullnivå for flisen (16 bits). Terrengmodellen er selv oppgitt i centimeter, så ingenting går tapt – kontrollen mot Kartverkets API gir nå 0,000 m avvik – og flisen blir under halvparten så stor på nettet. FLIS_VERSJON i public/js/terreng.js må økes dersom formatet blir endret, siden flisene blir bufret i ett år.

Videre arbeid

• Delte prosjekt. I dag ligger prosjektene lokalt i nettleseren. Skal flere på kontoret se de samme prosjektene, trengs det en delt database (Supabase eller Vercel Postgres) med innlogging.